NÅR SOSIALE MEDIER BLIR FARLIG
Vi satt i en stor sirkel, jeg vil gjette at en 15-20 nasjoner var representert. Én etter én fortalte deltakerne hvordan de hadde opplevd sine første dager i Trondheim, vi drakk kaffe og alle fikk snakke.
Sosiale medier var dagens tema, og det var derfor jeg var der. Det deilige med studentfrivillighet er at man i månedsvis kan man late som man er ekspert på et eller annet, og siden i sommer har jeg fått sole meg i glansen av Snapchat, LinkedIn, Twitter, Facebook og Instagram som hele ISFiT-festivalens SoMe-redaktør.
Jeg fikk nå fasilitere en diskusjon om rollen sosiale medier har i organisasjonsarbeid, hva de ulike plattformene brukes til og hvor viktig det er å tenke på målgruppe. En gjeng idealister var vi, samlet i et slitent klasserom i Elgsetergate, gira på å blogge, twitre og instagramme haugevis av tanker om antikorrupsjonsarbeid, slik at hele verden skulle få se hva som foregikk under verdens største internasjonale studentfestival.
Samtalen dreide seg om Twitter, mediet som ikke har andre grenser enn forbeholdet om 140 tegn.
Er korrupsjon en problemstilling i Norge? Vi er klar for debatt #isfit2015 @Trinesg @TI_Norge @TJNNorge @HelgeKvamme
Har norske myndigheter ansvar i Yara-saken? Ja, sier Guro Slettemark @TI_Norge #isfit2015
Vi oppfordrer Monica Mæland til å ta en prat med @telenor om holdninger til korrupsjon. #tradeyourideas #forrigetweet
Kan ikke du fremme et forslag om lobbyregister da, @jonasgahrstore? @Siv_Jensen_FrP @erna_solberg @Trinesg http://www.isfit.org/blog/317
Vitner om skadelige holdninger i @telenor. Skremmende at korrupsjon ikke blir tatt på alvor. Holdningsendring trengs.
Slik lyder et utvalg av ISFiT sine ytringer til regjering og norsk næringsliv.
- Utnytt dere av muligheten av at alle er på Twitter, sa jeg til gjengen i sirkelen. Statsministere og presidenter, næringslivstopper og alle korrupte jævler der ute. Tagg i vei!
Det ble stille i to sekunder.
- Familien min blir drept hvis jeg twitrer som det der, sa en jente fra Sørøst-Asia.
I noen sekunder til var det stille, før det som hadde vært en rolig SoMe-prat med håndsopprekning og møtetegn ble til kaos. Store deler av sirkelen sa seg enig.
Jeg pleier ikke å ha problemer med å formulere nogenlunde kloke ord, men nå var jeg stum. I et halvt år hadde jeg arbeidet med å utvikle SoMe-strategier, lese Facebook-bestselgere fra Amazon og SoMe-forskning fra UiO, øvd på å presse flest mulig skarpe ord om korrupt næringsliv inn i én tweet, planlagt twittermoderering og fylt ut SoM-kalender, men det hadde ikke forberedt meg på møtet med den delen av verden hvor sosiale medier setter menneskeliv i fare og hvor yttringsfriheten er det motsatte av våpen og skjold.
Jeg kjente meg uvel og naiv.
Men akkurat da forsto jeg meningen med å samle hele verden til idéutveksling. Jeg forsto ISFiT.