top of page

STUDENTFRIVILLIGHET

Ofte får jeg spørsmål om hvorfor jeg gidder. Folk lurer på hva i all verden som gjør at jeg setter skolen i andre rekke og kommer sliten på ekstrajobben som er lønnet.

Jeg gjør det fordi jeg har kapasitet. Fordi døgnet har 24 timer. Fordi jeg er rastløs. Og fordi det er gøy. Veldig gøy. I dag gjør studentfrivilligheten at jeg får jobbe med det jeg synes er kulest, det jeg er flink til, og det jeg drømmer om å gjøre når jeg skal ut i arbeidslivet.

Studentfrivilligheten tar slitne studenter ut av den tunge lufta på lesesalen og inn i lekeland, akkurat som da man lekte mamma, pappa og barn i barnehagen. Man er voksen og på arbeid, men det er bare på liksom. For i virkeligheten er studentfrivilligheten en gjeng med ungdommer som kombinerer eventyrlyst og nysgjerrighet med uredd vilje til å erfare og lære gjennom å prøve, feile, og prøve igjen. Samtidig som man er på fest med sine beste venner.

Gjennom et frivillig verv får man brukt egenskapene og evnene sine til noe fornuftig utover pugging og lesing. Alle har godt av å bidra til dugnad og å skape et produkt sammen med andre. Studenttida ellers handler stort sett om å motivere seg selv for å nå egne mål og å jakte på A-ene. Frivilligheten gjør at man klekkes ut av ens egosentriske skall, og går sammen for å skape glede for andre og hverandre.

Hvis man bruker utallige studieår kun med rumpa på en halvgod kontorstol, og nesa ned i en bok om en eller annen teoretikers teori, er det mange ressurser som går tapt. De fleste studenter har faktisk evner utover det å markere tekst med gult og å lage fine tankekart på A3-ark. Studenten og studinen skal jo prøve det uprøvde, fri seg fra de akademiske lenkene og utfordre når det trengs!

Dessuten er det veldig givende å se at organisasjonsstrukturene man pugger på lesesalen har rot i virkeligheten, at erfaringene fra mediefag kommer til nytte når pressemeldinger og kronikker skal utformes, og at kjennskap til det byråkratiske systemet alltid kommet til nytte, alltid. Pensum-sidene med evige rader av tegn er ikke lenger bare tørre teorier og typologier som forvirres med hverandre, de gir mening!

unnamed.jpg

I dag knives det om de beste stillingene på ekte, lønnende arbeidsplasser. Og jeg forstår jo godt at jeg ikke kan være kommunikasjonsrådgiveren til Støre eller kringkastingsjef. Ennå. Men da er det ikke så gærent å få jobbe for verdens største internasjonale studentfestival, være sosialemedier-redaktør og lede møter og arrangementer for rådyktige medstudenter og venner.

Selvsagt skulle jeg ønske at den økonomiske situasjonen så noe annerledes ut. At døgnet hadde flere timer. At pensum hadde halvparten så mange sider. Eller at jeg kunne blitt kringkastingsjef nå. Men slik er situasjonen altså ikke…

Men jeg skal si dere det, at jeg gidder ikke å vente til jeg er tredve år og ferdigutdanna, og noen endelig vifter med en lønnsjekk før jeg kan bruke utdannelsen min til noe relevant. For spør du meg er utdannelsen relevant nå, den. Og studentfrivilligheten og Samfundet gir meg krevende utfordringer, magiske øyeblikk og venner for livet.

Så hvorfor jeg gidder sier du…? Jeg ser virkelig ikke noen grunn til at jeg skulle latt være.

#trondheim #desember2014

bottom of page